Slik løper du i Østfold-terreng

11.05.2019 Pressemelding

Tren deg til VM i orientering med VM-ambassadørene Mari Fasting (33) og Petter Thoresen (52), enten du er deltaker i VM eller i publikumsløpene.

 

 

Mari Fasting og Petter Thoresen gir innspill på hvordan en bør løpe i Østfold. Foto: WOC2019

 

Mari Fasting (33) er en av VM-ambassadørene, og har vært en av Østfolds beste kvinnelige orienteringsløpere. Mari kommer opprinnelig fra Moss, og et av hennes favoritt-områder for o-teknisk trening er Våler varde utenfor byen, ikke mange kilometer fra sperret VM-terreng. Mari gleder seg til verdenseliten kommer til Østfold i august 2019, og ikke minst til alle deltakerne i publikumsløpene.
 

- Generelt så er Våler varde er et terreng der det er veldig fint, åpent og god sikt oppe på ryggene og toppene, samt fast underlag og raskt å løpe. Drag og passasjer mellom kollepartier er også fine å følge og har fast bunn. Større myrer og flatere områder har mer undervegetasjon og er ofte tyngre å løpe i. I Østfold generelt handler det mye om hvordan en gjennomfører strekkene. Klarer en å lese terrenget bra og se hvor det er raskt å løpe, så går det ofte også veldig fort, mener Fasting.

 

En av de største

Petter Thoresen fra Halden Skiklubb er en av tidenes mestvinnende o-løpere med blant annet fem VM-gull, tre VM-sølv og én VM-bronse i tillegg til en rekke verdenscupseirer, NM-titler og flere seire i prestisjefylte 10MILA og Jukola. Thoresen har analysert NM på Missingmyr ved Råde fra 1996.
 

- Først og fremst håper jeg at du gleder deg til VM i Østfold og Norge. Det tror jeg kan bli en stor opplevelse for deg, og vi skal gjøre alt vi kan for at du vil trives, ikke bare sportslig, men på alle måter. Nå tenkte jeg å gi deg noen generelle tips og råd om hvordan du kan løpe raskt og sikkert gjennom Østfold-skogene under VM. I 1996 gikk det et norgesmesterskap ved Missingmyr i Østfold. Løypa har mange interessante strekk og terrenget er regnet som relevant, sier Thoresen.

 

Petters strekk 1

s-1veivalgpetterny.jpg

Strekk 1 - forklaring

Dette strekket kan ikke vinnes – bare tapes! Det er således et godt førstestrekk og veldig krevende. Det er tre opplagte veivalg, men «rett på» alternativet (grønt) forkastes raskt fordi risikoen (for tidstap) blir for stor, selv om det sikkert er raskt. Normalt er «rundt venstre» på vei (lilla) å foretrekke, men inngangen er like krevende som «slakt høyre» (blått) - minst like høy risiko i inngangen, så høyrealternativet velges fordi det er kortere, løpbarheten ser god ut og dermed er det raskest og best.

Legg merke til at man følger naturlige linjer i terrenget i starten, at når man kommer til «the danger zone» får du et godt «attack point» fra myra og rett over den store kollen (1), og derifra får du terrenglinjene på tvers i løpsretningen siste del mot posten – det er å foretrekke når sikten er dårlig (delvis grønt) og en god kompasskurs avgjørende for å spikre posten. Som støtte bruker du punkt-detaljene.

 

 

Maris strekk 1 

Strekk 1 m veivalgmariny.jpg

Her kan det være fristende å vike en del fra streken og velge et nordlig alternativ (grønn) eller et sørlig alternativ (blå) siden det ser ut som det er en del høyder en må forsere om en løper «rett på». Jeg tror at det beste veivalget likevel er å finne de åpne kollepartiene og draga hvor det er fast og fin bunn, som ligger nærmest streken. Veivalget som ligger lengre nord (grønn) er imidlertid også et godt alternativ, men myrene pleier ofte å være tunge med høy lyng om sommeren, og er de i tillegg våte, er det fare for at dette alternativet tar mer krefter enn det ser ut som. Og da spørs det om det lønner seg å vike så mye fra streken. Jeg tror også at posten(e) må ligge lengre mot sør for at det skal være aktuelt å løpe rundt og på jordet mot sør (blå).

 

Petters post 2-6

2-6veivalgpetterny.jpg

 

2.post - 3.post

Dette strekket kan vinnes – her skal det nemlig gå fort! Forenkling og se de store detaljene går raskest – ingen finorientering på strekket.

Alternativene er «rett på» (grønt) eller «rundt høyre» (blått). «Rundt høyre» forkastes relativt fort. Det er unødvendig langt og ikke spesielt raskere underlag. Litt lettere inngang, men som sagt: på dette strekket skal man løpe fort – man må håndtere den lille risikoen som er. Av kartet ser jeg at «rett på» alternativet går mye på grunnfjell – altså meget god løpbarhet. Taktikken må være å løpe mest mulig rett på og bare skli rundt våte områder eller andre opplagte hindringer. Men, det lurer noen farer: skrentrekka (2) kan gi tidstap om du ikke treffer den på ønsket sted – vær nøyaktig dit. To terrenglinjer kompliserer strekket – på disse stedene er det lett å miste retningen og bli dratt med på linja (se markeringer 3 og 5). Problemet er da at man kommer feil inn i det jeg har kalt «danger zone» (4) og taper tid. Feil ved den siste linja vil gi tidstap rundt posten. Begge er såkalte «tangent problem» og de løses ved å være meget oppmerksom og nøye med retningen når disse passeres. Legg merke til at det er en «stopper» bak posten (kalt «Fence» på kartet). Ser du den og bruker den kan du holde høy fart hele veien inn i til posten. Men den største potensielle tidstyven er nok om du ikke er fokusert på å holde høy fart og at du ikke bruker forenkling som en driver i teknikken din.

 

3.- 4.post og 4.-5.post

To typiske strekk for en løype i Østfold. Løypa går fra et detaljfattig område (2.-3.post) til et meget detaljrikt område rundt 4. og 5. post. Her kreves et taktskifte og oppbremsing. Dette er igjen strekk hvor man må være meget bevisst hvilken risiko man velger å løpe med. Tips – ikke ta stor risiko – du vinner ikke løpet her!

Alternativene er for begge strekkene «rett på» varianter. Så her er utgang/ inngang og total risiko mest avgjørende for strategivalget. Løpbarhet er ikke et issue. Se etter gode terrenglinjer du kan bruke.

Til 4.post blir inngangen mest avgjørende – jeg ville valgt venstre (lilla) fremfor høyre (grønn). Færre detaljer å forholde seg til og du kommer nærmere posten før du må finorientere. Dessuten er den grønne myra lurest å krysse på det smaleste punktet – færrest tunge kneløft. Kreftene kan du ha bruk for andre steder.

Til 5.post er også inngangen avgjørende – jeg velger igjen venstre (lilla) – hårfint enklere enn høyre (grønn) med færre detaljer og inngang på tvers av linjene. Dessuten er utgangen veldig fin, hvor man følger en terrenglinje til enden som blir et godt utgangspunkt videre. Totalrisikoen er minst med dette valget.

 

5.-6. post

Normalt ville man løpt «venstre» (lilla), men i dette tilfellet ville jeg valgt «høyre» (blått), ene og alene fordi jeg ser rester etter et gammelt slep/sti og jeg antar at det er brukbar løpbarhet fortsatt i den traseen.

 

Maris strekk 2

Strekk 2 m veivalgmariny.jpg

En kan også få veivalg på korte strekk i Østfold. Selv om det er sjelden en taper på å løpe rett på (grønn), kan det være utfordrende å gjennomføre strekk på en optimal måte når terrenget er krevende. Det er da en fordel å se etter alternativ der en kan forenkle for å holde større hastighet. Tydelige drag, rygger og stier er lettere å følge og har hardere underlag. På dette strekket er både høyrevarianten (lilla) og venstrevarianten (blå) gode alternativ. I begge tilfeller har man tydelige lederlinjer og kan holde stor hastighet. Høyrevarianten (lilla) er muligens det beste alternativet siden du ikke må forsere noe høyde ut av posten og du kan holde veldig stor hastighet helt til du passerer myrdraget med sti og bekk, (lilla sirkel) og du trenger kun å orientere veldig nøye derifra og inn i posten. En svak venstre variant (blå)er også et godt alternativ på dette strekket, men siden det blir litt myrløping og en må ta litt høyde ut av posten så tror jeg at dette alternativet er litt tregere.

 

 

Petters post 6-7 

6-7petterveivalgny.jpg

 

6.-7.post – Langstrekket

I Østfold skal man se på «rett på» alternativet først(!). Kun når det ikke ser veldig bra ut vurderer man å løpe rundt. Her er rundt til høyre (blått) en mulighet fordi det er mye sti å løpe på og utgangen er god. Men, det er langt og inngangen til post 7 er meget krevende fra høyre (8).

 

Jeg tror et rett på-alternativ er raskest og har lavest risiko, men hvilket av dem skal vi velge?

Utgangen fra posten, altså gjennom området som er sirklet inn (6) er viktig – å finne en rask trase uten for mange «stoppere» som tar ned farten din er avgjørende og at risikoen for retningsfeil er lav – og inngangen skal selvsagt være best mulig: sikker.

Jeg liker utgangen til venstre (lilla) best fordi jeg tror det er raskest og enklest teknisk. Der løper man på tvers av dragene i terrenget og det er lett teknisk, samt at dragene på tvers ikke er for sinkende.

Hvilke av traseene på selve strekket som er raskest og enklest har jeg prøvd å illustrere med å tegne en masse linjer; linjer som gir retningsutfordringer: jo flere linjer, jo flere utfordringer. Da ser man at «venstre» har færrest linjer og er «enklest».

Hva er så raskeste trase?

Det er to grunner til at jeg tror «venstre» også er raskest. For det første er det en slakere trase - du kan kalle den «smoothere». Og for det andre er det færre stoppere i form av tette områder (grønt) og ikke minst skrenter/ stup du kan løpe deg fast i og tape tid. Ser du det?

Sist men ikke minst må inngangen vurderes. Siden den er lik for begge «rett på» alternativer påvirker dette ikke det endelige valget av trase. Men, det er viktig å være klar over at man ikke må slurve med inngangen. Man må opp og «kysse» varden (7) og derfra må kursen være sniper-nøyaktig. Det er lett å bomme «big time»!

 

Når man har valgt så må man fokusere på å holde høy fart, være nøyaktig med retningen mellom hver terrengovergang, så man ikke tuller bort tid, og være bevisst inngangen til posten.

Gjennomføringen vil skille mye på et slikt strekk og være veldig avgjørende for sluttresultatet mellom de beste

 

Tips:

For å komme til ditt endelige valg raskt er lurt å se på inngangen først. Her faller rundt veivalget bort, nesten med en gang mener jeg – det er alt for lett å misse posten.

Så kan man vurdere trasevalget midt på strekket og til slutt utgangen.

 

 

Maris strekk 3

Strekk 3 mveivalgmariny.jpg

I Østfoldterreng lønner det seg sjelden å ikke vike langt fra streken om det ikke er mange hinder/skrenter man må passere. På dette strekket mener jeg at en bør vurdere å løpe nord eller sør for streken for å unngå de bratteste høydene, samt kunne forenkle og holde en høyere hastighet. Om en velger alternativet som er nord for streken (lilla) bør en være på hugget når en gjennomfører strekket så en treffer dragene og områdene med fastere underlag langs høydeformasjonene. Om en klarer å gjennomføre dette alternativet bra, mener jeg at dette vil være det beste valget. Det kan også være fristende å velge alternativet mot sør (blå) for å få løpe på sti et stykke. Men det er ikke alltid de mindre stiene er så mye raskere å løpe på enn åpne rygger/høydepartier/drag, da de ofte er veldig kronglete og har flere svinger enn hva som kommer fram av kartet.

 

Petters post 7-8 

7-8petterveivalgny.jpg

7. til 8. post:

Det er bare to opplagte veivalg på dette strekket: «rett på» (grønt) og «venstre» på sti (lilla). Men det er et kinkig og viktig strekk. Ved første øyekast er «venstre» klart å foretrekke, men er det det egentlig det og hvorfor ikke?

Utgangen er ganske lik for begge – komme seg til stien eller gjennom gult med grønne striper.

Midtpartiet er raskest «venstre» på sti, selv om skogen «rett på» ser ut til å ha meget god løpbarhet – hvitt på kartet.

Men hva med inngangen?

Jeg mener det er helt unødvendig å utsette seg for så mye fare det er å ta inngangen fra stien og «venstre» (9). Det er lett å bomme fordi det er få detaljer og mye løping i mye grønt og, som gir nedsatt oversikt og lav fart. Totalt sett alt for mye risiko. Det er heller ingen linjer å følge eller å korrigere seg inn på som om man løper «rett på».

Jeg velger som vi ofte gjør i Østfold: «rett på»: rakest og sikrest!