Minneord Ola Tellesbø

06.01.2021 Norges Orienteringsforbund

«Han gjorde mye hardt arbeid for vår idrett!»


Over: Ola Tellesbø her avbildet med et par Viking o-sko.
 

 

-Hans L- Werp-
 


Fra Porsgrunn kommer den vemodige meldingen at Ola Tellesbø gikk bort tirsdag 29. desember.


Ola ble 84 år gammel.


Ola Tellesbø - og hans kone Eli gjorde mye for vår idrett. Ikke bare i Porsgrunn O-lag, men de viste samtidig at jevnt, godt og hardt arbeid ga resultater, og da først og fremst innen rekruttering.


Det som er helt avgjørende for at en idrett skal overleve.


Først: Ola var en fremragende idrettsmann, så vel i orientering som i friidrett. Han ble rekruttert i Wing OK i Trondheim der Herbert Helgesen, kjøtt var bransjen og «en stor kar i byen», sørget for at ungdommene kom standsmessig på o-løp. Helgesen hadde fine biler.


Sin fremste prestasjon i o-løypa sørget Ola for i 1957 da Nordisk Mesterskap ble arrangert i Skjelstadmarka utenfor Stjørdal. Magne Lystad var storfavoritt og innfridde, men første års senioren, 21 år gamle Ola Tellesbø truet lenge o-kongen på sitt sene startnummer.


Det glapp litt på slutten, men det ble sølv for Ola.


Ola syntes det var lite å gå inn for i orientering og begynte å trene friidrett med kameratene i NTHI. i 1963 blir han norsk mester på 5000 meter etter et episk oppgjør med Odd Fuglem. Også han trønder.

Ola flyttet til Oslo og representerte BUL i friidrett og Nydalen i orientering. Han var ansatt ved Viking Askim på den tiden, forsket på bildekk og kom med et og annet råd i produksjonen av o-sko, Viking var store på fottøy.


Deretter flyttet familien til Porsgrunn, og her bidro Eli og Ola til at Porsgrunn OL ble en storhet i norsk orientering gjennom sitt iherdige rekrutteringsarbeid. Det var vel ikke den «ungen på Heistad» som slapp unna orienteringen. Slikt ble det landslagsløpere og norgesmestere av, også parets egne barn. Og ikke minst seire i O-cupen. «Mathisen» og «Tellesbø», det holdt mer enn nok til å knuse andre klubbers finaledrømmer.
 

For vel 10 år siden traff jeg på Ola i traktene ved Oklungen, jeg var en del i traktene på den tiden. Han var fortsatt sprek og hadde synspunkter på sin kjære idrett. Han mente forbundet – NOF - hadde vært for opptatt av å være "best i klassen" med hensyn til barneidrett og pålagt seg selv for store restriksjoner, spesielt med hensyn til alder. Orientering kom for sent inn. De andre har jo fortsatt som før, sa Ola.
 

Da jeg for alvor satte i gang med arbeidet med boka som ble "Skogens tøffe idrett", var Ola en av de første av veteranene jeg tok kontakt med. Han hadde mye å bidra med.


Da boka var ferdig fra trykkeriet i begynnelsen av mars, sendte jeg et av de første eksemplarene til Ola.


Det satte han pris på.

 

Takk for innsatsen, Ola.

Hans L. Werp