Mårtensson er nyansatt i forbundet: «Gleder meg til å komme i gang!»

04.03.2021 Ivar Haugen

Trer inn i prosjektstilling på tur- og mosjonsorientering.

 

 

Over: Jörgen Mårtensson under en liten pause før neste utfordring på en benk med kledelig navn.  

 

Fra mars er Jörgen Mårtensson ansatt i en prosjektstilling i Norges Orienteringsforbund hvor han skal jobbe med tur- og mosjonsorientering.

 

Mårtensson er nok kjent for de fleste o-interesserte – både i Norge og verden.

 

Karrieren tok for alvor fart da han seniordebuterte for Sverige under VM i Norge i 1978.

 

I VM-sammenheng endte det med totalt 10 medaljer og 2 gull, før han la bort kompass og o-sko til fordel for et arbeid som reisearrangør med utgangspunkt fra Modum, hvor han har bodd – sammen med familien – siden slutten av o-karrieren.

 

Nå går han altså over i en ny rolle i sin arbeidskarriere hvor det handler om mosjons- og turorientering i Norges Orienteringsforbund.

 

Midt i en hektisk oppstartfase i en ny jobb har vi fått et par ord med mannen – som også i dagene er valgt inn i styret i Foreningen Stolpejakten.

 

(fortsetter under bildet)

Jörgen Mårtensson (2)-600.jpg

Jörgen Mårtensson skal bidra med å gi tur- og mosjonsorientering et løft.

 


Hva gjør at du er rett person for norsk orientering?

 

- Jeg har hjertet i denne idretten. Egentlig elsker jeg det meste av idrett, og med to statsborgerskap er det artig å følge både norske og svenske fremganger i idrett.

 

- Men orientering er den idretten jeg selv har drevet med, og dermed den jeg har nærmest hjertet. Og nå føler jeg at jeg kan gi litt tilbake, og bidra for norsk orientering.

 


- Tur- og mosjonsorientering er kanskje ikke det som ligger nærmest for en tidligere eliteutøver, men det ligger nok nærmere enn mange skulle tro. Turorientering er ofte mye brukt i trening – også for eliten.

 

- Samtidig er turorientering, gjerne sammen med Stolpejakt, noe som kan bidra til å skape nye aktiviteter der en drar nytte av hverandre på nye steder og i alle aldre fra skoleelever til pensjonister.

 

- Jeg opplever at det blåser litt en ny vind i o-idretten om dagen. Det er mange nye folk i styre og administrasjon – som ikke har så mange år på baken – da kan det gi muligheter til nytenkning – hvor vi også drar god nytte av hverandre.

 

 

Hva er det som motiverer deg med din nye jobb?

 

- Som nevnt, føler jeg at det blåser en ny vind – som motiverer meg.

- Jeg fikk også et skikkelig «kick» under VM på hjemmebane i Østfold i 2019! Det var fantastisk hvordan o-idretten klarte å vise seg frem på TV og i media. Bare synd at det går såpass lenge mellom disse tilfellene.

 

- Om vi får bedre mulighet til å følge eliteutøverne – i media og på TV – ville dette også kunne gi drahjelp til den delen jeg skal jobbe med.

 

- Totalen da kan gi oss gode kort på hånden hos beslutningstakere – både lokalt i kommunen og sentralt på Storting og i Regjering – samt fascinasjon hos «Hvermansen» - som dermed vil ha lettere for å prøve selv, enten som mosjon eller idrett.

 

 

Hva er din største orienteringsopplevelse?

 

- Jeg har tenkt mye på det. Og det er ikke lett. Men det må bli da vi vant 10mila med Malmby IF i 1988.

 

- Da var vi en kompisgjeng med lokale løpere. Som bestemte oss for å satse mot 10mila akkurat det året, for det gikk bare 3 – 4 mil fra Strängnäs (hvor Jörgen kommer fra red. anm.) - i et terreng hvor vi følte at vi var på hjemmebane.

 

- Årene frem mot dette arrangementet bygget vi – sammen - en mental styrke, vi følte det som om vi hadde hjemmebanefordelen – slik en kan ha i fotball. Å få være med på hele denne prosessen, med en god lagleder, hvor vi skapte noe stort og lyktes på en fantastisk måte, er nok min største opplevelse.

 

- Å oppleve dette med et lag slår faktisk de aller største individuelle opplevelsene mine, som VM-gull.

 

 

Hva skal vi - i norsk orientering - gjøre for at flere skal få ta del i, og oppleve noe slikt som du nevner ovenfor?

 

- Til dels gjelder det å få med hele o-Norge, helt ut til de minste klubbene lokalt. Forbundet må bli bedre til å kommunisere ut til de lokale, og jeg håper dette er noe jeg kan bidra med. Å være med ute i klubber hvor jeg kan hjelpe og komme med ideer hvor vi - gjerne sammen i et team fra forbundet - drar ut og viser i praksis hvordan vi kan gjøre dette.


- Jeg ser også at Mapant har potensial til at vi kan få etablert turorientering på nye steder.

 

- For egen del prøver jeg å gi noe tilbake på eldre dager, men har ingen intensjon om å bli sittende for lenge. Vi får håpe det kommer opp unge med ideer og visjoner, da vil jeg ikke stille meg i veien, for vi trenger ungt blod.