«Mål uten handling er dagdrømmer, og handling uten mål er tidsfordriv»
Foredrag med Vebjørn Rodal:
- Rasmus Rørholt Theisen og Camilla Öhman -
Nedenfor og ovenfor: Vebjørn Rodal under denne ukes foredrag for o-løpere i Trondheim.
(teksten fortsetter under bildet)
Er du på løpetur i Trondheim kan du kanskje møte en gammel OL-helt i lysløypa.
En tirsdag kveld i februar møtte et åttitall o-løpere Vebjørn Rodal – dog ikke i løypa, men i forelesningssalen Rodal selv fikk sin utdannelse på starten av 1990-tallet. Sør-Trøndelag o-krets sitt toppidrettsutvalg hadde sammen med NTNUI sin elitegruppe invitert den tidligere 800 m-løperen for å fortelle satsende orienteringsløpere i alle aldre om vinnerkultur og individuelle prestasjoner – og viktigheten av å tro på mulighetene.
Rodal hadde mye interessant å fortelle. Blant annet at god struktur er den viktigste egenskapen som går igjen hos alle som hevder seg i verdenseliten, uansett idrett. De som lykkes, har selv svarene på hva, når, hvordan og hvorfor i treningen sin, og de er ikke bare gode på selve idretten, men også på å spise og å hvile.
Rodal mente at overtrening sjelden skyldes treningen, men at restitusjon og næringsinntak er for dårlig. I tillegg til trening, hvile og spising, sa Rodal at de som lykkes er dem som innser sine svake sider – og tar tak i dem for å bli bedre.
Rodal oppfordret alle i salen til å identifisere sin egen "suksessfaktor nr 1". Altså hvilken faktor som er viktigst for at en selv skal lykkes og oppnå sine mål. Rodal fortalte at for ham selv var dette selvdisiplinen, å legge gode planer for trening og hverdag, prioritere og ta riktige valg slik at man kan være lojal mot planen sin og gjennomføre den. Men han presiserte at det absolutt viktigste er å trives med det man gjør og ha det artig underveis.
I de senere år har Rodal greid å finne ut hva som kan være bakgrunn til motivasjon for å trene og bli ordentlig god; resultater, veien dit, det sosiale, penger, ære og kjendiskap, frykten for å tape, løse oppgaver etc.
For egen del trodde han at det nok var det å ikke tape som var hans kanskje største motivasjon; at det var så fælt å tape at han trente hardt nok for å unngå det. Det ble sammenlignet med det å bomme første og andre post i orienteringsløypa, og den fæle følelsen av å bomme også på den tredje posten.
Rodal har også vært innom orientering tidlig i sin idrettskarriere. Stort sett løp han alt for fort, og bommene ble store når laktatverdiene steg og konsentrasjonen forsvant. Derfor ble det ikke gitt noen direkte orienteringstips. Men Rodal var mer på hjemmebane da han fikk spørsmål om hvordan takle utviklingen av o-sporten, med nye øvelser som knock-out sprint, der løpshastighet på hardt underlag og spurtferdigheter er viktig. OL-mesteren fra 1996 ga råd om å identifisere arbeidskravene, analysere de som er gode i disiplinen og finne ut hva de greier av fysiske krav (tider på f.eks. 3000 m eller 5000 m) – og deretter trene mot å forbedre seg utifra kravene.
Til slutt ga Rodal alle en hjemmelekse:
-
Hvilke kvaliteter MÅ jeg ha?
-
Hva gjør meg motivert?
-
Hva er min suksessfaktor nr. 1? (selvdisiplin eller noe annet – hva er min utfordring?)
En hjemmelekse, eller utfordring som også andre i o-Norge kan ta med seg inn i helga.
Forsamlingen som fikk med seg foredraget til Rodal: