Finn til minne
Finns Kinneberg ble til slutt knekket av kreften. Men hans store hjertelag, fungerte perfekt - til siste hjerteslag!
Over: Finn på ski i Vats.
Under: Finn i Årøysund.
Smilets mester Finn Kinneberg er ikke lenger blant oss.
Onsdag 5. januar døde han efter lengre tids sykdom - 59 år ung. Som et skjebnens mysterium ble han rammet av samme dødelige sykdom som Håvard Tveite - kreftsvulst på hjernen. Tre giganter i norsk orientering har forlatt oss på bare et halvår: Håvard Tveite, Bernt O. Myrvold og Finn. Alle grodde opp og frem i Østmarka og Sørmarka.
Sommeren 2020 var Finn og hans familie på besøk hos bestekompis Asbjørn Bakken og hans familie på Nøtterøy. En kveld tok de båten inn til Tønsberg sentrum, spiste is og vandret bryggelangs denne varme sommerkvelden. Finn følte seg plutselig svimmel og måtte sette seg ned. Deretter besvimte han og fikk en kortere hjertestans. Finns datter Julie startet straks hjertemassasje til ambulansen kom, heldigvis etter rundt fem minutter. Julie reddet trolig farens liv der og da.
(fortsetter under bildet)
På Nøtterøy.
Den natten på Tønsberg sykehus fikk Finn flere kortere hjertestanser. Neste dag ble det operert inn hjertestimulerende pacemaker. I de påfølgende dagene følte han seg fortsatt ikke tipp-topp. Etter en scanning av både kropp og hode fant legene en svulst i hjernen. Finn ble operert og rimelig rehabilitert og var på en rekke, flotte turer etter dette. Så fulgte en ny hjerneoperasjon. Sommeren og høsten 2021 ble han stadig dårligere - og alle fryktet utgangen.
(fortetter under bildet)
Under en skireise.
Finn Kinneberg hadde en enorm omgangskrets. Både innenfor og utenfor den store orienteringsfamilien. Men ingen av oss husker at Finn noen gang var sur, deprimert eller i dårlig humør. Han var bare instant blid, smilende og alltid vennlig. Dessuten var han en personlighet det ikke gikk an å bli sur på.
Aslak, Finn og Geir - tre brødre Kinneberg vokste opp på Haugerud i Groruddalen. Der idretts-karrieren startet med "Ola Dilt" i Østmarka; turorientering med kloke idrettsforeldre. Men brødrene Bruse både ville og kunne mer enn å dilte. Foreldrene startet Haugerud IF der de 'tre bukkene bruse' Kinneberg og tre søsken Drage snart fikk skikkelig drag på orienteringen. Den gang var det hele 6-7 klubber med orientering på programmet, bare i Groruddalen. Blant 'barnestjernene' i de yngste gutteklassene Finn Kinneberg og Vidar Benjaminsen. 15 år senere møttes de i verdenstoppen i ski-orientering.
(fortsetter under bildet)
På tur til Marcialonga.
Finn lagbyggeren
O-treningsmiljøet var litt bedre, tøffere - og laget bredere på Bækkelaget. Og sjansene større for gode Bækkelag både i stafett-NM, Krokskogstafetten, Jukola og 10mila. Så snart gikk turen til Bækkelagets SK for tre Drag'er og tre Kinnebergere. Verdensmester Egil Johansen husker spesielt den unge blonde, lange 'krølltoppen' Finn fra Haugerud som løpsmessig hang med selveste stjernen Øyvin Thon. Som var fire år eldre og for lengst en av verdens beste o-løpere.
(fortsetter under bildet)
Under en reise til Marcialonga.
I junior-NM 1962 i Trondhjem løp Finn siste etappe for Bækkelagets SK, med jevngamle Øyvind Drage på laget.
Finn fintet ut og løp fra konkurrentene, kom først av alle ut av skogen mot mål. Gleden var ekte og enorm. Alle som var der husker gullgliset fra øre til øre.
- Finn var lagbyggeren, han fremhevet andres innsats og nedtonet sin egen, beretter Øyvind Drage.
Finn drev aktiv "teambuilding" lenge før ordet var funnet opp. Flere år senere da Erik Østli ble manager og leder for den fremste o-satsingen i Bækkelaget SK noensinne, ble Finn Kinneberg ikke uventet assisterende leder. Sammen ledet de Bækkelagets SK til en rekke seire i alle store stafetter, fremst 10mila og Jukola. Klubben var aldri bedre, verken før eller senere.
(fortsetter under bildet)
På tur til König Ludvig Lauf.
Men det var i skiorientering Finn var best og deltok i flere før-VM og VM. Et år var han på vinnerlaget i ski-O stafett - i "prøve-VM" i Bulgaria. Selv hadde jeg fornøyelsen av å være leder for et legendarisk landslag i skiorientering. Nemlig den festligste, morsomste, villeste, beste sekstetten norsk orientering trolig har sett: Vidar Benjaminsen, Morten Berglia, Sigurd Dæhli, Lars Lystad, Erlend Slokvik og Finn Kinneberg. På rekke og rad, en etter en, ble de nesten alle verdensmestere, idrettspresidenter eller orienteringsikoner.
Prøvekanin med promille
Var Finn våken, hadde han smilet om leppene. Dessuten hadde han en personlighet det ikke gikk an å kjefte på. For det første var han for avvæpnende snill, for det andre hadde vi sjelden noen grunn til det. Men under en VM-stafett i Lavarone i Italia midt på 1980-tallet klarte store, sterke Finn Kinneberg å brekke nesten alle de skjøre karbonstavene vi hadde i reserve. De knakk som fyrstikker når Kinneberg brukte bjørnekreftene. Stemningen var mildt sagt litt amper, laget var nær ved å falle i staver...
Men i mål slo Finn ut med armene, sa bare: 'Sorry gutta'! - og smilte.
(fortsetter under bildet)
En rast under skitur.
Efter gymnaset startet Finn på Idrettshøyskolen på Sognsvann. Idrett Grunnfag het det den gang på Norges Idrettshøgskole.
Noen forsket på alkohol og idrettsprestasjoner - og ville teste ut hvordan man presterte med promille og i bakrus. Men forskerne trengte villige 'prøvekaniner' - og 'Kanin' Kinneberg meldte seg frivillig. 'Testkanin-studentene' drakk seg heftig beruset; neste morgen skulle de prestere i løping på tredemølle. Kinnebergs testresultater var både sjokkerende, unike og ubegripelige: Han presterte like bra i saftig bakrus - som knuskende edru!
(fortsetter under bildet)
Skitur i Vats.
Efter Norges Idrettshøgskole, gikk turen til økonomistudier på BI - og så til USA. På 'University of Wyoming' i småbyen Laramie var Grorud-orienterer Rune Helland skitrener for universitetets langrennsteam. Finn søkte skistipendium og startet masterstudier til siviløkonom parallelt i cowboystaten Wyoming. Men måtte begynne hardtreningen på ski høsten 1985 med et visst handicap.
Fatalt glatt ved Liseberg
For under BI-studiene året før dro Finn med en gruppe studenter på skiferie i Alpene. De kjørte bil non-stop begge veier til Mellom-Europa. I Tyskland var det fri fart på motorveiene. Mellom Svinesund og Helsingborg hadde svenskene ikke montert en eneste radarboks på den tiden. Med andre ord: grandiose trykk på gassen. På hjemveien på E6 gjennom Göteborg var sjåføren mildt sagt sliten og veibanen brått glatt. I smellet som fulgte rett utenfor Liseberg brakk Finn Kinneberg lårbenet. Operasjonen var ikke vellykket og utført en gang til hjemme i Oslo. Men Finn ble vel aldri helt den samme igjen - verken som løper eller skirenner.
Mor Gerd, bror Aslak og jeg hev oss på toget til Göteborg for å besøke nyopererte Finn.
Vi fryktet det verste - iallfall temmelig dårlige nyheter. Men der i sykesengen lå optimisten - riktignok med noen blåveiser her og der - men med det umiskjennelige smilet i munnviken.
Både humør, humor og smil kom åpenbart helt uskadet fra havariet.
(fortsetter under bildet)
Prøver fiskelykken i Årøysund.
I Laramie i Wyoming hadde Finn tre krevende hovedbeskjeftigelser parallelt på programmet: Harde økonomistudier på engelsk, beinhard kondisjons- og skitrening syv dager i uken - og en sødmende, oppslukende forelskelse. Som alle tre gikk utover hverandre. Forelskelsen foredlet seg. Ble til 'for ever love' - et lykkelig ekteskap - livslangt med Liv Irene. Studiene førte til siv. økonom-tittel. Mens bilulykken ved Liseberg dessverre tok mye av luven fra resten av skikarrieren.
Finn var en av fem i en enestående kvintett med ett ubetalelig, sosialt, kulturelt og idrettslig fellesskap. Alle fem opprinnelig o-løpere og født i 1962. Bjørn Bakkevig fra Bergen, Asbjørn Bakken fra Bækkelaget, Thor Erland Stange fra Sandefjord, Per Slungaard fra Oslo og altså Finn - som har holdt sammen som erteris i 40 år med månedlige treninger, middager og samlinger. Pluss en rekke skiturer til Vasaloppet, Marcialonga og flere andre langløp. Nå er de bare fire.
(fortsetter under bildet)
I finvær på Jar.
Våre varmeste tanker går til Gerd
Kinnebergs meterlange CV er entydig. Med alle selskapene der han var økonomi- eller finans-ansvarlig - eller adm. direktør - skjønner du fort ut at Finn også var en rasende dyktig, datakyndig siviløkonom og næringslivsleder. Som alltid hadde mange jern i ilden. Men selv når alle stressende prosjekter ikke var helt i mål - eller prosessen forsinket - beholdt Finn Kinneberg alltid roen - og selvfølgelig smilet. Det siste følger ham inn i Evigheten. "Det årner sæ" var hans avvæpnende budskap. Optimisten Kinneberg lot seg aldri rive med av pessimisme og negativitet.
(fortsetter under bildet)
Ved Kongens utsikt.
Men hans aller største, livslange, topp-prioriterte "prosjekt" var familien - hustru og tre voksne barn.
De har mistet en uerstattelig høvding og ualminnelig hedersmann.
Våre aller varmeste tanker går til mor og farmor Gerd Kinneberg. Den vitale 85-åringen står midt i sorgen med tap som overgår det meste tenkelige. Først sin mann så altfor tidlig, så mistet hun hele huset og alle sine eiendeler som forsvant i katastroferaset i Gjerdrum i fjor - og nå sin sønn Finn. En ener uten like, lett å elske, så lett å like.
Finns mektige minne vil følge oss i uminnelige tider.
- Helge Bovim -