En triumfmarsj på stive bein rundt Oslo – ikke bare for vinnerne

18.05.2020 Pressemelding

Veteraner med stunt – innenfor smittevernreglene – i «sesongstarten».

 

Over: Stemningsrapport fra helgens arrangement.

Under: Kanskje et fremtidig samleobjekt? Den populære ORPSB-koppen.

koppen-600.jpg


Vi kunne før helgen rapportere om undergrunns-arrangementet Oslo Rundt På Stive Bein (ORPSB) takket være lekkasjer fra involverte og greie muligheter for å lure seg inn på arrangementets Facebook-gruppe. Kort repetert var det snakk om en lagkonkurranse for gubber med stafettpreg tilpasset smittvernsregler og ønske om å kåre beste gubbelag blant de involverte klubbene. Nå som stafetten er avslørt av Norsk Orientering har vi fått en av de involverte, Sindre Langaas, til å rapportere hvordan det hele gikk.

Også gamle menn på vei inn i pensjonisttilværelsen synes koronaens konkurransestopp har vært en forbannelse. Noen av de mest plagede førtidspensjonistene; Thor Mella, Oppsal IF, Are Kristiansen, IL Tyrving og Stein Blomseth, Lillomarka OL; sutret mye over dette. Men så en sein marskveld så de et lysglimt – hva med en klassisk gjennomgangstafett for Oslogubbsen gjennom de dype og mørke skogene som hovedstaden er velsignet med? Lysglimtet ble fanget opp, tatt ned, og sammen med de noe yngre Knut E Helland, Østmarka OK, Sindre Langaas Nydalens SK, og Fossums Stein H Hagen og Harald Bakke, begynte konseptet å videreutvikles i en nettbasert samskapningsprosess der ulike varianter og perspektiver ble knadd og eltet for til slutt å bli skrudd sammen som det lekreste Meccano-byggesett tilpasset følgende byggeinstruksjoner:

  • Smittvernsreglene måtte følges
  • 50 år is the new black
  • God nostalgifølelse fra Krokskogstafetten og Grensekuriren, dvs fra den gang OL Flaggtreff, SK Lyn og brødrene Rønnerdal var konger.
  • Kvalitetsløyper tilpasset målgruppen
  • «Alle skal med»
  • Høy spenning og fullt trøkk på alle etapper, og aller helst «rafflande dueller» på sisteetappe
  • Høyt (ambisjons)nivå på det utenomsportslige, så som merchandise, TV-sendinger, involvering av løperne på sosiale media og kulturelle innslag.  

Smittevernsreglene ledet til at kun et begrenset antall Osloklubber ble invitert, også en viktig grunn til løpets undergrunnskarakter. Som det stod forklart på ORPSBs lukkede FB-side etter at orientering.no kom med sin avsløring:

På vegne av arrangørene vil vi beklage på det dypeste at ORPSB har «lekket ut» til moderskipet NOF og deres orientering.no. Dessverre ikke noe å gjøre med nå!  Hold hodet høyt hevet og ikke ta til dere når det hagler med ukvemsord (og småstein?) fra misunnelig veteraner fra Heming, Koll, Geoform, Måren, Nordre Follo, Ås-NMBU, Asker og Vålenga m fl ved vekslingene.

Følgende regelverk angav rammene for hvordan klubblagene ble komponert.

  • Alle løpere, kvinner og menn, må være 40 år og eldre, men lagets gjennomsnittsalder må være 50 år eller mer
  • På etappe 1-6 kan lagene stille 1 eller 2 løpere. Beste tid per etappe regnes normalt, men gjennomsnittsalder for de 7 tellende løperne må være over 50 år.
  • Sammenlagt tid for etappe 1-6 deles på 10 og utgjør jaktstartintervall for 7. etappe

Konsekvensen av dette ble at Fossum med store mengder 40-plussere, nettopp ferdige med juniorklassene, ble tvunget til å krydre laget med Britta Fismen og noen tilårskomne superveteraner, mens Østmarka OK med snittalder på over 60 år lobbet hardt for kompensasjon for dette. Det ble kontant tilbakevist med beskjed om å trappe opp rekrutteringsarbeidet i klubben. At to løpere var tillatt på etappene 1 – 6 gjorde det også lett å få med de gubbene som normalt er redde for å drite seg ut på stafettene. Nå stormet de til som våryre kalver.  At tidsdifferansen til lederlaget etter 6 etapper kunne deles på ti var en genistrek. Og det er visstnok fortsatt noen løpere fra Oppsal som går rundt og tror de er nesten like gode som veteranstjernene fra Tyrving og Nydalen med sin fjerdeplass.

For å høye nivået på ORPSB var arrangørene nøye med å få fletta inn litt kultur i arrangementet av litt ymse slag. Finkultur, idrettskultur, snuskekultur og kulturlandskap fant sine naturlige plasser underveis.  Flere av etappene hadde kulturelle postdetaljer og ved starten på 5. etappe ved Sandermosen stasjon ble løperne servert poesi diktet av Maridalens og Nordmarkas svar på Hans Børli, Ole A. Svendsen, som levde mesteparten av sitt liv nettopp i stasjonsbygningen der. På grunn av kald nordavind ble kun noen få vers av diktet «Nordmarka – skogen og folket» deklamert av etappeansvarlige Sindre Langaas. De var dog nøye utvalgt for å treffe målgruppen og været godt:


Det står en tørrgran nord på en åsrygg,
med stive greiner og vissent bar.
Den står og luter mot nordasnoa,
med drøm om fortid og det som var.

Det står en gamling nord på en bakke,
litt si’ i boksa, med krok i knea.
Han vil helst tala om gamle dager,
om streik og karstak, - for lenge sea

 

Med fellesstart på etappene 1 – 6 ble det kraftig trøkk på alle etapper direkte fra start, akkurat som på startetappene i Krokskogstafetten og Grensekuriren under o-sportens glansdager. Arrangørene hadde på forhånd kalkulert med bortimot 10 løpere med akutt gubbeleggskade i løpet av ORPSB, men heldigvis ble dette unngått.
 

For gubber er gode veivalgstrekk orienteringens som livseliksir å regne. Nymotens Lundanes- og Bergman-strekk der løypelegger med strekene mellom postene har tegnet inn de best veivalgene på kartet på forhånd er ikke noe for rutinerte mannfolk som fortsatt har Eystein Weltizens hovedfagsoppgave fra tidlig 80-tall på fremtredende plass i bokhylla ved siden av Rolf Jacobsens Samlede dikter og Adventure of a Waterboy av Mike Scott. Og arrangørene lykkes utmerket i så henseende. Alle etapper hadde flere klassiske, bortimot legendariske, veivalgstrekk som høstet gjetord blant løperne. Og det gikk da heller ikke mange timene før den kresne veivalgsanalytikeren Jan Kocbach hadde valgt seg ut godbiten av de alle, strekk 4 – 5 på den tøffe førsteetappen fra Sandbakken til Skraperudtjern i Østmarka designet Thor Mella til å hedre dag 64 i Route To O-Season 2020 på worldofo.com. Eller «valg seg ut» stemmer faktisk ikke helt. Han ble faktisk tipset av NRKs orienteringsjournalist Arild Andersen om denne perlen.


(fortsetter under bildet)

veivalg.jpg
 

Samme Andersen spilte for øvrig en viktig rolle som bidragende til en innovativ nettdugnad der arrangørstabens planlagte livestrømminger fra start og målgang på Facebook ble toppa opp av frivillige side-kick-rapportører blant løperne ute i skogen på flere av etappene. Dog ikke mens de selv løp. Som den kjente o-filosofen Børge Pedersen fra Finnskogen, og ikke Fredrikstad som visse innbiller seg, skrev på ORPSBs FB-side:

Mange mediatalenter har fått sitt gjennombrudd, antagelig internasjonalt og viralt!

Ikke minst på sisteetappen, i den velkomponerte downhill-etappen fra Tryvann til Bogstad av harald Bakke, var det tettpakket av rapportører som gav supporters og tilskuere på nettet mulighet til å følge dramatikken live, mer eller mindre fra post til post. Gløer Winsvold kastet seg f. eks. i bilen og kjørte lynkvikt fra Oppsal til Tryvann for å kunne bidra inn til livespenningen med lyriske strømmingsrapporter fra hoppkanten ved 1. post.  Terje Næss sørget for sindige rapporter der sisteetappeløperne passerte Wyllerløypa. Sindre Langaas ble nok herostratisk berømt for sin liverapportering fra 10. post der reklamen for sponsor Norrøna fikk en så framtredende rolle at det blant noen er snakk om å sende inn en klage til PFU. Siste rapportør Stein Blomseth kunne fra nest siste post rapportere om at lederlaget Tyrvings Bjørn Widen «kommer i ensom majones», en ledelse som ikke noen gang under etappen hadde vært truet til tross for knappe minuttet i forsprang fra starten. Nydalen ble to og Fossum ble nr. tre. Det vil si – diskvalifikasjonsspøkelset henger fortsatt tungt over Nydalsgutta. Børge Pedersen fikk ulykkeligvis en automatisk GPS-programvareoppdatering nettopp da startskuddet gikk for femte etappe – og sliter med å få bevist at han var på førstepost. For selv om han så alle de andre førsteetappeløperne der, virker det ikke som noen av de så han. Rart. Særlig når han påstår å ha ligget midt i feltet. Rune Scheele på siste etappe har ennå ikke fått lasta opp sine GPS-spor. Dette håper lagledelsen skal kunne løses før Kr Himmelfartsdagen om Scheele kryper til korset og ber om teknisk hjelp av datter Oda.

Løpets popularitet blant løpere og arrangører ble så stort at ansvarlig for merchandise har blitt nødt til å bestille et nytt opplag av den populære ORPSB-koppen, fra 20 til 40 eksemplarer. Det antas at denne koppen kan blitt et hett samlerobjekt framover.

Etter at hyllestene har sluttet å komme arrangørene til gode, noen gang i månedsskiftet juni/juli sannsynligvis, kommer arrangørene til å sette seg ned foran Teams-skjermene for å diskutere framtidige oppfølgere av denne triumfmarsjen rundt landets hovedstad. En sak er klart – å arrangere den som undergrunnsarrangement neste gang virker krevende.

 

Nedenfor er to andre veivalgsstrekk som falt i smak.

flere -veivalg-1.jpg

 

flere -veivalg-2.jpg